Forskere ved UiT Norges arktiske universitet i Narvik utvikler en radarløsning for å oppdage og kategorisere mikroskrap i lav jordbane. Problemet med romsøppel har vokst i takt med menneskelig romaktivitet de siste 70 årene. I dag eksisterer over 45 000 registrerte objekter i bane – både aktive satellitter og inaktive levninger. Mens de største objektene over 10 cm spores fra bakken, og de minste under én millimeter kan analyseres via skader på romfartøy, er det et stort gap i kunnskapen om partikler mellom 1 og 10 millimeter. Disse er store nok til å forårsake alvorlig skade, men for små til å oppdages med dagens teknologi.

Prosjektet QBDebris, ledet av studenter og forskere ved UiT, søker å fylle dette gapet ved å tilpasse eksisterende radarteknologi til bruk i rommet. Målet er å måle størrelse, hastighet og retning på mikroskrap. Denne informasjonen skal brukes til å lage bedre statistikk og varslingssystemer. Instrumentet skal integreres i satellitten CENSSAT-1, som planlegges skutt opp i 2027.

En av de største bekymringene er Kessler-effekten – en kjedereaksjon der kollisjoner skaper stadig mer søppel. Hvis denne utløses, kan bestemte baner rundt jorden bli ubrukelige i lang tid. I tillegg til radaren skal CENSSAT-1 teste nye autopiloter som utnytter luftmotstand for å justere posisjon uten fremdrift. Dette kan bidra til mer bærekraftig romaktivitet i fremtiden.