Illustrasjon av en stor bankbygg med millionnoter som flyr oppover, mens en rekke små hus står og venter nede med tomme hender.
Illustrasjon av en stor bankbygg med millionnoter som flyr oppover, mens en rekke små hus står og venter nede med tomme hender.

Når kundene får mindre av rentekuttene enn de burde, gir det en kollega som følger økonomien litt mer å tenke på.

LO angriper bankenes lederlønninger Historieflyt og nøkkelfakta

LO har gått til frontalangrep mot bankene og kritiserer svak konkurranse i sektoren, som ifølge fagforeningen fører til høye rentemarginer, rekordgevinst og eksplosiv vekst i lederlønninger. Mens norske husholdninger har tålt 14 renteøkninger siden 2020, har toppledere som DNB-sjef Kjerstin Braathen og Nordea-sjef Frank Vang-Jensen mottatt lønnspakker på henholdsvis 100 og 247 millioner kroner. LO-nestleder Are Tomasgård argumenterer for at svak konkurranse fører til at gevinstene konsentreres i toppen i stedet for å komme kundene og ansatte til gode.

Organisasjonen peker på at norske banker har en netto rentemargin på 2,1 prosentpoeng – betydelig høyere enn i Danmark, Sverige og Finland. Ifølge LO bidrar også produktpakker og koblingssalg til å binde kundene til én bank, noe som svekker kundemobilitet og prispress. Dette svekker også pengepolitikkens virkning, ettersom bare 48 prosent av renteendringene slår ut i norske boliglånsrenter, mot 66–68 prosent i Sverige og Finland.

Finans Norge avviser kritikken og hevder at sammenligningen med EBA-tall er feilslående, og at den samlede rentemarginen for hele markedet er på 1,6 prosent. Kommunikasjonsdirektør Tom Staavi understreker at det er lett å bytte bank i Norge og at kundene har stor fleksibilitet. Likevel mener LO at markedet ikke fungerer som det skal – og at dette er et makroøkonomisk problem som truer tilliten til den norske lønnsmodellen.

Fakta

  • LO kritiserer svak konkurranse i banksektoren for å føre til høye rentemarginer og lederlønninger.
  • Norske banker har en rentemargin på 2,1 prosentpoeng, ifølge LO – høyere enn i Danmark (1,1), Sverige (1,4) og Finland (1,5).
  • DNB-sjef Kjerstin Braathen har mottatt 100 millioner kroner i lønn siden 2019, mens Nordea-sjef Frank Vang-Jensen har fått 247 millioner i samme periode.
  • Bare 48 prosent av renteendringer slår ut i norske boliglånsrenter, mot 66–68 prosent i Sverige og Finland.
  • Finans Norge avviser kritikken og sier den samlede rentemarginen i Norge er 1,6 prosent basert på helmarkedet.

Visuell nyhetsforklaring fra Canto. AI-verktøy kan støtte produksjonen. Redaksjonelle retningslinjer