Tysklands utenriksminister Johann Wadephul advarer om at Europa må lære av Ukrainas omfattende erfaringer med angrep på energiinfrastruktur. Siden 2022 har russiske angrep systematisk rammet kraftverk, transformatorer og strømnett i Ukraina, med mål om å lamme sivil infrastruktur og statlig funksjon. Landet har svart med rullerende strømbrudd, lokal energiforsyning via solceller og batterier, samt robuste tilpasninger i transport og helsevesen.

I Norge peker både PST og Forsvarets forskningsinstitutt på økende trusler mot kritisk infrastruktur. PST vurderer at russisk etterretning kartlegger norske sårbarheter, og at sivil infrastruktur kan bli mål for sabotasje. Samtidig reduseres kraftoverskuddet, og forbruket stiger med 10 TWh de neste fire årene mot en produksjonsvekst på 4 TWh.

Regjeringen har derfor prioritert kraftforsyning, digital infrastruktur og transport i sivil beredskap. Energiminister Terje Aasland har varslet skjerpede krav til kraftsystemets motstandsdyktighet. NVE og Statnett understreker behov for helhetlig risikovurdering og digital sikkerhet, inspirert av Ukrainas lærdom: at energisikkerhet handler like mye om å tåle og reparerer raskt som om å produsere nok strøm.