Mer enn ti nye datasentre planlegges i Telemark, og sammen krever de tilgang på opptil 1 400 megawatt elektrisitet – mer enn syv ganger så mye som hele Herøya-industriområde bruker i dag. Kraftetterspørselen kommer hovedsakelig fra utenlandske selskaper med høy betalingsevne, og truer nå eksisterende norsk industri og driver opp kraftprisene. Det er i dag ingen konsesjonsordning som vurderer samfunnsnytten av slike prosjekter, og beslutninger skjer ofte uten demokratisk innsyn eller langsiktig energiplanlegging.

I kommuner som Fyresdal har prosessene vært preget av hemmelighold og manglende innsyn, der samme personer har dobbeltroller som både ordførere og ledere i kommunale selskaper som forhandler avtaler. Samtidig blir overskuddsvarme fra datasentrene sjelden benyttet, og de skaper svært få varige arbeidsplasser i forhold til sin enorme energifotavtrykk.

Uten nasjonal energiplanlegging og klare krav til samfunnsnytte, fører utviklingen til økt press på natur – blant annet gjennom planer om omfattende vindkraft på land. Dette står i strid med Norges forpliktelse fra Naturavtalen i 2022, der landet lovet å verne 30 % av naturen og gjenopprette 30 % til. Naturvernforbundet krever nå en konsesjonsordning for datasentre, sterkere fokus på energieffektivisering og en helhetlig nasjonal energiplan.