På Svalbard har våren kommet rekordtidlig i 2026, med temperaturer på opptil 4 grader i Longyearbyen – et sted hvor april normalt har gjennomsnittstemperatur på rundt minus 15 grader. Den dramatiske oppvarmingen har ført til at snødekke som vanligvis er på rundt 30 centimeter nå er borte, og store deler av Adventdalen er snøfrie. Dette har direkte påvirket feltarbeid for flere internasjonale forskerteam. Forskere fra Norge, Italia og Polen har støtt på alvorlige hindringer: polske forskere ble forhindret i å nå Hornsund på grunn av tett sjøis, mens norske og italienske team måtte avbryte scooterturer på grunn av ustabile forhold og manglende snødekke.

Forskere fra NORCE og Universitetet på Svalbard (UNIS) bruker tradisjonelt snøscootere for å måle snøens egenskaper og validere satellittdata. Men med manglende snø og usikre forhold har UNIS innstilt all scooterkjøring inntil videre. Polakkenes feltarbeid i Fuglebekken og på Werenskioldbreen, som inkluderte vannisotopmålinger for å studere fordampning under varmere forhold, ble fullstendig stoppet. Det er første gang på flere tiår at de ikke har klart å komme ut i felt i april.

Situasjonen illustrerer et bredere problem: klimaendringer skjer fem til syv ganger raskere i Arktis enn globalt gjennomsnitt, og dette påvirker nå selv evnen til å overvåke endringene. Forsker Eirik Malnes fra NORCE advarer mot at tradisjonelle feltmetoder blir stadig mer usikre, og at polarforskning må tilpasses med tidligere sesonger og større avhengighet av satellittdata. Likevel er feltarbeid fortsatt nødvendig for å verifisere satellittmålinger. Spørsmålet er om slike feltkampanjer i fremtiden vil være mulige i samme tidsrom.