Norske universiteter, blant annet UiO og NTNU, har fått en økning på 50 millioner kroner i basisbevilgning for forskning på fremvoksende teknologier som kunstig intelligens, kvanteteknologi og bioteknologi. Satsingen følger anbefalinger fra Draghi-rapporten om å styrke Europas teknologikonkurranseevne. Med globale aktører som investerer massive beløp – BigTech alene 650 milliarder dollar i KI i 2026 – er det avgjørende at Norge velger en dristig, høyrisiko strategi med fokus på spesialiserte felt som kvantesensorer og bioteknologi.

For å bygge konkurransedyktige fagmiljøer kreves både toppmoderne laboratorier og samarbeid over sektorer. UiO samarbeider med SINTEF gjennom MinaLab, en del av nasjonal infrastruktur, men det er behov for oppgradering og utvidelse. Samtidig pekes det på at private fond i Danmark og Sverige bidrar med betydelige beløp, noe som understreker utfordringen for Norge.

I tillegg til teknologisk forskning vil en del av midlene gå til samfunnsvitenskapelige og juridiske studier, for å forstå hvordan disse raskt voksende teknologiene påvirker samfunnet. Målet er å sikre bærekraftig og etisk bruk av fremtidens teknologi.