Etter flere tiår med tvil på kvaliteten til nordnorsk gran, viser ny forskning at treet nå er fullt egnet som bygningsmateriale. I 1985 viste tester at gran fra nord var svakere enn sørnorsk trelast, men nå – over 40 år senere – har segregering og moden alder gjort forskjellen. En ny studie fra 2026, «Gran i Nord», undersøkte gran fra Helgeland til Troms og fant at eldre trær, mellom 70 og 105 år, har utviklet seg til å oppfylle styrkeklasse C24 – standard for bærende konstruksjoner som tak og bjelkelag.

Forklaringen ligger i treets vekstmønster. De yngste årringene, såkalt ungdomsved, er løsere og svakere, men med alderen blir fiberlengden lengre og veden tettere. Dette fører til økt styrke og stivhet. Samtidig har også Lutzgran, en blanding av sitkagran og hvitgran, blitt testet – og overrasket med like god ytelse som vanlig gran, til tross for lavere tetthet.

Dette betyr at Norges store mengde hogstmoden gran i nord – anslått til 24 millioner kubikkmeter – kan brukes lokalt, både til renovering og nybygg. Problemet er ikke råvaren, men manglende sagbrukskapasitet i nord. Mye tømmer sendes sørover ubearbeidet, bearbeides der, og selges tilbake med påslag. Med lokal forarbeiding kunne nordnorske samfunn spart penger og redusert transport – og samtidig gjenreist eldre bygninger med kortreist materiale.