Sosiale medier var en gang et håp om bedre tilknytning og rask informasjon. I dag er plattformer som Facebook og Instagram ofte kjerner for svindel, desinformasjon og polarisering. Meta, eid av Mark Zuckerberg, har blitt en av verdens mektigste selskaper med over 2000 milliarder kroner i omsetning i 2025 – men samtidig har algoritmene som driver plattformen skapt et informasjonsmiljø mange ikke lenger stoler på. Systemet belønner oppmerksomhet, uansett om den kommer fra sannhet, sinne eller hat, noe som gjør at ekstreme og manipulerende innlegg ofte får større rekkevidde enn moderate stemmer.

Meta hevder å rydde opp: I 2025 fjernet selskapet over 159 millioner svindelannonser og 10,9 millioner kriminelle kontoer. Likevel viser tallene at mengden skadelig innhold er enorm. Forskere og medieetikere kritiserer manglende åpenhet, særlig etter at Meta la ned analyseverktøyet CrowdTangle i 2024, som ga innsikt i hva som virkelig ble delt. Uten slik innsikt blir det vanskeligere å avdekke desinformasjon og falske fellesskap.

Problemet er ikke bare demokratisk, men også kommersielt. Seriøse annonsører vil ikke ha sine merker assosiert med hat og svindel. Medietilsynet i Norge har pekt på at bare 13 prosent av befolkningen synes det er lett å skille sann fra usann informasjon på nett. Over 80 prosent av dem som har sett usikker nyhetsinnhold, møtte det i sosiale medier. Dette svekker tilliten til hele plattformen – og kan til slutt true Metas egen forretningsmodell.