Pyramiden ryster som en enhet takket være sin stive konstruksjon, noe som gir en kollega som følger arkitektur og geoteknikk litt mer felles kontekst.
Hvordan har pyramiden overlevd i 4600 år? Historieflyt og nøkkelfakta
Kheops-pyramiden ved Giza har overlevd flere store jordskjelv i sine over 4600 år, inkludert et 6,8 på Richterskalaen i 1847 som raste med hundrevis av bygninger i nærheten. En ny studie leder av forskere fra NORSAR og publisert i Scientific Reports i 2026 undersøker hvorfor pyramiden har klart å stå. Ved å plassere 37 sensorer i ulike deler av pyramiden, kartla forskerne dens naturlige frekvens og sammenliknet den med jordens rystelser under.
Resultatet viser at pyramiden har en frekvens på 2,0–2,6 hertz, mens bakken under har en helt annen vibrasjonsmønster. Denne forskjellen unngår resonans – en effekt der energi forsterkes og kan føre til kollaps. I tillegg er pyramiden svært stiv, noe som betyr at alle steinblokkene beveger seg i takt, reduserer risiko for sprekker og strukturell skade.
Forsker Abdelghani Meslem fra NORSAR understreker at selv om risikoen for resonans er liten, er det fortsatt behov for mer detaljerte simuleringer for å forutsi hvordan pyramiden vil tåle fremtidige jordskjelv. Studien gir ny innsikt i hvordan antikke byggverk kan ha innebygd seismisk motstand, noe som kan inspirere moderne ingeniørkunst.
Fakta
- Kheops-pyramiden har stått i over 4600 år og har overlevd flere store jordskjelv, inkludert et 6,8 på Richterskalaen i 1847.
- En ny studie fra 2026 med 37 sensorer i pyramiden viser at dens frekvens (2,0–2,6 hertz) er veldig forskjellig fra bakken under, noe som unngår skadelig resonans.
- Pyramiden er svært stiv, så steinblokkene beveger seg i takt under rystelser, noe som reduserer risiko for kollaps.
- Forsker Abdelghani Meslem fra NORSAR understreker at mer forskning trengs for å forutsi hvordan pyramiden tåler fremtidige jordskjelv.
Visuell nyhetsforklaring fra Canto. AI-verktøy kan støtte produksjonen. Redaksjonelle retningslinjer
