SpaceX forbereder seg angivelig på et historisk børsnotering med en estimert verdsettelse på opptil 2 billioner dollar, noe som ville plassere selskapet på linje med tech-giganter som Apple og Microsoft. Denne verdien bygger på to hovedsøyler: Starlink, som har over 5 millioner abonnenter og genererer mellom 12 og 15 milliarder dollar i årlig inntekt, og Starship-programmet, som har gjort betydelige fremskritt med flere vellykkede orbitale flyvninger og er sentralt for NASAs Artemis-månelanding. Selskapet har også en dominerende posisjon i markedet for satellittinternett og romfart, med ingen reelle konkurrenter i nærheten når det gjelder kapasitet og kostnadseffektivitet.

En av de mest omtalte delene av det planlagte IPO-en er den rapporterte planen om ekstremt korte insider-lockup-perioder – kun 30 til 90 dager, sammenlignet med standard 180 dager. Dette avviker kraftig fra tradisjonelle praksiser og kan gi tidligere ansatte og investorer raskere tilgang til likviditet, men reiser også spørsmål om rettferdig fordeling og potensiell volatilitet etter notering. SpaceX argumenterer med sin unike forhandlingsmakt og ønske om å belønne langtidsansatte som har akseptert lavere lønn i utveksling for aksjer.

Regulatoriske myndigheter som SEC vil sannsynligvis se nøye på både lockup-strukturen og selskapets dobbelte aksjeklasse, som gir Elon Musk kontroll over selskapet. Samtidig forventes enorm etterspørsel fra detaljinvestorer, spesielt gitt Musks profil og Tesla-erfaringen. En offentlig notering vil også øke presset på tradisjonelle romfarts- og forsvarsaktører som Boeing, Lockheed Martin og Airbus, som risikerer å miste kontrakter på grunn av høyere kostnader. Fremtiden peker mot en mer kommersiell og aksjekapitalstyrt romøkonomi, drevet av SpaceX' ambisjoner.