I cupfinalen mellom Brann og Bodø/Glimt 9. mai 2026 scoret Joachim Soltvedt først i ekstraomgangene, men Brann tapte likevel etter straffekonkurranse. Bak scenene hadde Soltvedt nettopp mistet moren sin, som døde 1. april samme år. Han hedret henne under kampen ved å vise et bilde av henne og datteren sin på leggen – en gest som rørte mange. Selv om han bommet i straffekonkurransen, ble det et sterkt øyeblikk av personlig mot og offentlig sorg.

Soltvedt fortalte etter kampen at det var tungt å tape, men at han var stolt av lagets innsats. Han hadde vært tilbake på jobb dagen etter morens død, og sa at arbeidet var den beste medisinen. Han ønsket å vise respekt for moren sin gjennom prestasjonen – og understreket at fotball likevel ikke er det viktigste i livet.

Lagkamerater som Felix Horn Myhre og kaptein Fredrik Pallesen Knudsen støttet Soltvedt sterkt etter kampen. De beskrev ham som en fantastisk lagkamerat som holder hodet oppe selv i vanskelige tider. Kampen endte med at Bodø/Glimt ble cupmestere, men Soltvedts personlige kamp ble like sentral i oppmerksomheten.