Almaas har klart en økonomisk vending, men gården dekker fortsatt ikke hele levebrødet. Hvis du har en venn som følger landbruksdebatten eller reality-TV med substans, kan dette være verdt å sende videre rolig.
Fra minus til pluss på gården Historieflyt og nøkkelfakta
I andre sesong av «Jon blir bonde» viser Jon Almaas at gårdsdriften på Braarud gård har gått fra et underskudd på 169.500 kroner til et overskudd på 183.000 kroner. Regnskapet dekker kun korn- og belgvekstproduksjon, ikke dyrehold, reparasjoner eller poteter. Utgiftene ble redusert fra 554.000 til 477.000 kroner takket være gratis såkorn og bruk av lokal gjødsel.
Inntektene kom fra salg av hvete, erter og svarthavre til Felleskjøpet og Den svarte havre, men størstedelen – 303.000 kroner – kom fra statlige tilskudd, som ble nær doblet grunnet økt erteproduksjon. Til sammen nådde inntektene 660.000 kroner. Almaas understreker at dette viser hvor viktig det er å ikke dømme landbruket for tidlig.
Likevel er regnskapet forenklet. Utgifter til fôr, reparasjoner og potetproduksjon er ikke tatt med, og Almaas og hans kone påpeker at inntekten ikke er nok til å leve av. De understreker også at mange bønder driver av lidenskap, ikke forretningsdrift, og at prisstrukturer i landbruket kan være urettferdige.
Fakta
- Jon Almaas' gårdsregnskap viste 183.000 kroner i overskudd i andre år, opp fra 169.500 i minus året før.
- Inntektene i år to var 660.000 kroner, inkludert 303.000 kroner i statlige tilskudd – nær dobbelt så mye som året før.
- Utgifter ble redusert fra 554.000 til 477.000 kroner ved bruk av gratis såkorn og lokal gjødsel.
- Regnskapet er forenklet og inkluderer ikke utgifter til fôr, reparasjoner eller potetproduksjon.
- Almaas sier at uten tilskudd ville det ikke vært verdt å drive gården, og kritiserer prisstrukturen i landbruket.
Visuell nyhetsforklaring fra Canto. AI-verktøy kan støtte produksjonen. Redaksjonelle retningslinjer
