Kunstig intelligens har nådd et nivå der KI-agenter kan utføre hele forskningsoppgaver – fra dataanalyse til rapportering – på få minutter. Forskere som Tore Wig ved UiO beskriver hvordan han allerede bruker et «lag» av KI-assistenter til å kjøre analyser og produsere forskningsmateriale på PhD-nivå. Dette fører til at rollen til menneskelig forsker endres: fremover kan én forsker lede flere KI-agenter og fokusere på kreativ visjon og kvalitetssjekk, mens maskinene utfører det tekniske arbeidet.

Samtidig advarer eksperter som Wig og Morten Goodwin mot at denne utviklingen kan redusere behovet for menneskelige forskere. Med KI som kan produsere artikler og analysere data raskt og billig, kan institusjoner velge å kutte finansiering og stillinger. Masteroppgaver og doktorgrader risikerer også å miste verdi, og utdanningssystemet må derfor tilpasses.

Tidligere professor Tor W. Andreassen påpeker at akademiet fortsatt opererer med en forretningsmodell fra middelalderen, mens KI utvikler seg eksplosivt. Sam Altman i OpenAI tror KI allerede i 2026 kan gjennomføre større forskningsprosjekter helt selv. Selv om KI ikke erstatter menneskelig dømmekraft og veiledning, vil den forandre hvordan forskning drives – og hvem som trengs i fremtiden.